Essay/Term paper: Olympiske leker

Essay, term paper, research paper:  Term Papers

OLYMPISKE LEKER

De Olympiske leker ble for første gang arrangert i Olympia i Hellas 776 år før Kristus til ære for den greske guden Zevs. I 393 etter Kristus ble lekene stoppet, men i 1896 ble de Olympiske leker gjenopptatt etter initiativ av franskmannen Pierre Fredi de Coubertin. Disse lekene ble arrangert i Athen i Hellas. Siden har det blitt arrangert OL vært fjerde år, med unntak av under de to verdenskrigene. Norge har forøvrig arrangert OL to ganger, i Oslo i 1952 og på Lillehammer i 1994.

Dette med OL høres jo så fint og flott ut, men egentlig er det vel ikke slik. Mange stiller spørsmål ved den enorme pengebruken i forbindelse med OL er positivt eller negativt for verdens befolkning. For å arrangere OL i Atlanta, nå i 1996, ble det brukt mange milliarder norske kroner. Er det riktig å bruke verdens ressurser på en slik måte? Noen mener helt klart nei, og jeg kan godt forstå dem. De mener at pengene heller kunne brukes til å rette opp en del av skjevhetene i verdenssamfunnet. Andre vil da argumentere mot dette med å berette om Olympic Aid, et prosjekt som samler inn penger under OL og gir til den tredje verden. Noen idrettsutøvere gir til og med bort premiene sine til Olympic Aid. Et eksempel på det er Johan Olav Koss som ga bort pengepremien sin da han vant gull på 10000 meter under OL på Lillehammer i 1994.

Det har gjennom mange år vært rettet stor kritikk mot IOC (International Olympic Comety). Noe av grunnen til det er at IOC stort sett bare består av gamle, rike «pamper». IOC´s leder Juan Antonio Samaranch har fått mye kritikk. Han var som kjent idrettsminister under Franco i Spania. Samaranch var også tidligere fascist. Dette har skapt en hel masse diskusjoner verden over. Mange mener at idrett og fascisme ikke hører sammen. Den påstanden er det vel få som er uenige i. Men problemet er at Samaranch påstår at han har lagt dette bak seg.

Kilder som står Samaranch nær sier også at Samaranch ikke lenger er påvirket av sin tidligere tilhørighet. Kritikerne mener at IOC burde fornyes og at Samaranch bør gå av snarest mulig. Andre mener at det er bra slik som det er. Jeg som skriver dette må vel kunne ha lov til å si meg enig i det første alternativet. Jeg mener at idrett er for de yngre krefter og at gamle fascister (og unge fascister for den saks skyld) bør sparkes ut av alle liknende organisasjoner. Dette er ikke noe lett problem, men alle idrettsinteresserte bør ha en mening om saken.

Politiseringen av OL er et annet stort diskusjonstema. Noen mener at politikken har fått for stor påvirkning og deltakelse i OL. I OL rett etter andre verdenskrig ble tyskerne og japanerne utestengt. Var det en riktig avgjørelse? Selvfølgelig, vil mange si. Det finnes både for- og motargumenter. Det ville jo sikkert vært bra for verdenssituasjonen om Tyskland og Japan kunne gjenforenes med de andre landene i et fredelig OL, etter en blodig verdenskrig. Men på en annen side ville det sikkert være i tråd med den olympiske ånden at «krig-startere» blir utestengt fra OL.

Ordet vakthold ble hyppigere nevnt i Atlanta-OL enn under noe annet OL. Det var strengere og mange tusen flere politifolk tilstede både i byen og på arenaene enn ved tidligere OL, men allikevel skjedde det noe som ikke minner så mye om et fredelig olympisk arrangement. En bombeeksplosjon i den olympiske parken i Atlanta satte i gang debatten om arrangørenes sikkerhetstiltak var gode nok. Mange vil nok hevde at sikkerheten var bra, men at man må regne med noe sånt som en eksplosjon i et så stort land som USA. Andre stilte store spørsmålstegn ved sikkerheten. Man hevdet at politistyrkene ikke var godt nok trent for en slik situasjon osv.

Etter min mening så bør det nok gjøres noe med alle disse problemene, blant annet dette med IOC og de gamle «pampene». Jeg synes også at den astronomiske pengebruken er litt betenkelig. Hvorfor må et OL koste over ti ganger mer nå enn i 1976? Jeg tror det spørsmålet er ganske sentralt i videreutviklingen av de olympiske leker. Jeg tror heller ikke at det er særlig heldig for den olympiske ånd at det blir for mye politikk inne i bildet. OL var fra starten av et arrangement der idretten var i fokus. Nå er det på «god» vei til å bli noe helt annet, men la oss for all del håpe at idretten alltid blir det viktigste ved et OL. Uansett om IOC´s leder er fascist eller for den saks skyld nazist. OL er idrett og skal alltid være det!